Heter det objekt eller prover

NoW2

Grammatikk ni skal kjenne til / repetisjon

PRONOMEN

Personlige pronomen

		Personlige pronomen: subjektsform	Personlige pronomen: objektsform	Refleksive pronomen
Entall	1.	jeg	meg	meg
	2.	du	deg	deg
	3.	han, hun, den/det	ham/han, hon, den/det	seg
Flertall	1.	vi	oss	oss
	2.	dere	dere	dere
	3.	de	dem	seg

Et pronomen refererer til et substantiv.

oss bruker subjektsformen når pronomenet er subjekt inom setninga. oss bruker objektsformen når pronomenet er objekt alternativt kommer etter ett preposisjon.

Subjekt – objekt:

Jeg_SUBJ skal besøke henne_OBJ inom morgen.

Subjekt – etter preposisjon:

Ling ser vid Ding.

Hun_SUBJ snakker tillsammans med ham_OBJ.

Refleksive pronomen bruker oss sammen tillsammans med refleksive verb^[1].

Årsaken er at svaret stort sett er et objekt

Dette pronomenet peker tilbake vid subjektet inom setninga. detta viser til at subjektet og objektet er samme person.

1. individ entall:

Jeg legger meg klokka

3. individ entall:

Yang kler vid seg.

Imperativ, ständigt 2.

direkte objekt

person:

Sett deg her! / Sett dere her!

Eiendomspronomen

Eier	Substantiv, hankjønn	Substantiv, hunkjønn	Substantiv, intetkjønn	Substantiv, flertall
jeg	faren min min far	mora mi mi mor	huset mitt mitt hus	bøkene mine mine bøker
du	faren din din far	mora di di mor	huset ditt ditt hus	bøkene dine dine bøker
han	faren hans hans far	mora hans hans mor	huset hans hans hus	bøkene hans hans bøker
Når han* er subjekt inom samme setning*	faren sin sin far	mora si si mor	huset sitt sitt hus	bøkene sine sine bøker
hun	faren hennes hennes far	mora hennes hennes mor	huset hennes hennes hus	bøkene hennes hennes bøker
Når hun* er subjekt inom samme setning*	faren sin sin far	mora si si mor	huset sitt sitt hus	bøkene sine sine bøker
vi	faren vår vår far	mora vår vår mor	huset vårt vårt hus	bøkene våre våre bøker
dere	faren deres deres far	mora deres deres mor	huset deres deres hus	bøkene deres deres bøker
de	faren deres deres far	mora deres deres mor	huset deres deres hus	bøkene deres deres bøker
Når de er subjekt inom samme setning	faren sin sin far	mora si si mor	huset sitt sitt hus	bøkene sine sine bøker

Legg merke til at min, din, sin og vår korresponderer tillsammans med kjønn og tall vid substantivet såsom detta står til (se tabellen over), for eksempel faren min – mora mi – huset mitt – bøkene mine.

Vi bruker samme form eller gestalt från eiendomspronomenet inom predikativ stilling (etter være/bli):

Jeg vasker bilen min.	Bilen ermin.
Jeg holder veska mi.	Veska ermi.
Jeg bor inom huset mitt.	Huset ermitt.
Jeg liker kattene mine.	Kattene ermine.

Eiendomspronomenet förmå stå før alternativt etter substantivet.

Hvis oss starter tillsammans med eiendomspronomenet, må substantivet äga ubestemt form.^[2]

minbil

miveske

mitthus

minekatter

I disse eksemplene legger oss gjerne mer vekt/trykk vid eiendomspronomenet.

Det er min kopp!

Ikke ta den!

Ofte er detta mer formelt å sette eiendomspronomenet først:

Hvis oss äger eiendomspronomenet til slutt, må substantivet äga bestemt form:

bilenmin

veskami

husetmitt

kattenemine

Dette er den vanligste formen inom muntlig norsk.

Sin/si/sitt/sine

Refleksive eiendomspronomen (sin/si/sitt/sine) bruker oss når subjektet inom setninga «eier» objektet alternativt enstaka sektion från preposisjonsfrasen inom samme setning.

Hvis subjektet er inom tredjeplats individ (han/hun/den/det/de) og eier objektet alternativt ett sektion från preposisjonsfrasen, bruker oss dem refleksive eiendomspronomenenesin/si/sitt/sine.

Subjektet må være inom tredjeplats individ (han/hun/den/det/de), og detta er betydelsefull at detta er subjektet inom den samme setninga (for eksempel leddsetning^[3]).

Helsetning

Katrine spiser sjokoladen sin.	(Katrines sjokolade. Subjektet eier objektet.)
Katrine spiser sjokoladen hennes.	(Borghilds sjokolade. Subjektet eier IKKE objektet.)
Katrine snakker tillsammans med kollegaen sin.	(Katrines arbetskamrat. Uselvstendige verb Det kan virke forvirrende og vanskelig å skille det direkte objektet og predikativet Subjektet eier sektion från preposisjonsfrase.)
Katrine snakker tillsammans med kollegaen hennes	.(Borghilds arbetskamrat. Subjektet eier IKKE sektion från preposisjonsfrase.)

Leddsetning

Katrine sier atBorghild besitter spist sjokoladen sin.	(= Borghilds sjokolade.)
Katrine er sint fordiBorghild äger spist sjokoladen hennes.	(= Katrines sjokolade, subjektet inom leddsetninga (Borghild) eier IKKE objektet.)

Oppsummering: For å finne ut angående ni skal bruke sin (si/sitt/sine) alternativt hans/hennes/deres, är kapabel ni spørre:

Hva er subjektet inom den samme setninga? Husk leddsetninger!
2.

Årsaken er at de ofte står på samme plass i setninga

«Eier» dette subjektet objektet?

Husk også at sinikke är kapabel være en sektion av subjektet:

Katrine, mannen hennes og barna hennes drar til hytta si. (= hytta til Katrine, mannen og barna)

IKKE: ~~Katrine, mannen sin og barna sine drar til hytta.~~

IKKE: ~~I helga drar Katrine, mannen sin og barna sine til hytta.~~

Demonstrative pronomen

	Substantiv inom hankjønn/hunkjønn	Substantiv inom intetkjønn	Substantiv inom flertall
I nærheten	denne	dette	disse
Lenger unna	den	det	de

Vi bruker demonstrative pronomen for å fremheve et substantiv.

Substantivet må stå inom bestemt form eller gestalt. Pronomenet tar form eller gestalt etter substantivets kjønn, og dessuten kommer detta an vid angående substantivet er nær nok til at ni är kapabel ta vid detta, alternativt lenger unna.

Nær nok til at ni förmå ta inom den:	Jeg liker denne jakka.
Lenger unna:	Den jakka der borte er også fin!

^[1] Seinere inom dette kapittelet finner ni ei liste tillsammans refleksive uttrykk.

inom denne register finner ni både verb såsom ständigt må äga refleksiv form eller gestalt, og verb vilket oss ofte bruker tillsammans med refleksivt objekt.

^[2] inom Kapittel 2 finner ni mer angående substantivformer.

^[3] ni finner mer ifall leddsetninger inom Kapittel 5.